Når en bedrift opplever at regningene hoper seg opp mens kassebeholdningen tømmes, handler det ikke om mangel på gode ideer eller lønnsomme prosjekter. Det dreier seg om likviditet. En kontantstrømkrise – eller likviditetskrise – oppstår når pengene som kommer inn ikke dekker utbetalingene som forfaller. Slikt kan ramme selv bedrifter med sunn drift. I Catacloud møter vi daglig virksomheter som sliter med å betale leverandører, lønn og avgifter på rett tid fordi kontantstrømmen er ujevn. For å forstå hva som står på spill og hvordan du kan styre gjennom krisen, må vi grave dypere i årsaker, tall og løsninger.
Hva menes med kontantstrømkrise?
En kontantstrømkrise er en situasjon der bedriften mangler likvide midler til å dekke sine forpliktelser. Mange forveksler overskudd med likviditet, men regnskapsloven og bokføringen skiller mellom resultat og pengestrøm. Bedriften kan gå med overskudd på papiret og likevel gå tom for penger hvis inntektene ikke realiseres raskt nok. Økonomer viser til at betalingstidene i Europa fortsatt er lange; i 2022 var medianforsinkelsen i forretnings‑til‑forretnings‑transaksjoner 12 dager, ifølge OECDs rapport om finansiering av SMB. Det høres lite ut, men for virksomheter som opererer med små marginer kan tolv dagers forsinkelse forplante seg gjennom hele verdikjeden. Den samme rapporten viser at 40 % av europeiske selskaper sier at forsinkede betalinger svekker veksten deres, mens 26 % mener det truer selve virksomhetens overlevelse. EU‑kommisjonen anslår at sen betaling medvirker til en fjerdedel av alle konkursene blant små og mellomstore bedrifter.
Profit og kontantstrøm – to ulike mål
Regnskapstall som overskudd og egenkapital gir et øyeblikksbilde av lønnsomheten, men sier lite om når pengene faktisk kommer inn. I perioder med kraftig vekst kan ordreinngangen øke mens kunder samtidig tar seg lengre tid til å betale. Statistikken fra OECD viser at offentlige tiltak for å korte ned betalingstider har gitt resultater: i 2022 reduserte 11 av 16 land betalingstiden, mens fire land fikk økte forsinkelser. Norske bedrifter er en del av denne europeiske konteksten, og forsinkede innbetalinger påvirker i aller høyeste grad deres likviditet. En sunn kontantstrøm handler om at innbetalingene kommer raskt nok til å finansiere driften – ikke bare om å vise overskudd i årsregnskapet.
De viktigste årsakene til likviditetskriser
Kontantstrømkriser kan oppstå av mange grunner. En vanlig årsak er kredittider: kundene betaler sent eller krever lange betalingsfrister. OECDs statistikk viser at inflasjon og lavere BNP‑vekst i 2022 økte tiden småbedrifter brukte på å få betalt med henholdsvis 1,5 og 1,6 dager. Når kostnader stiger samtidig, øker risikoen for at bedriften selv betaler leverandørene for sent. Andre årsaker er for rask vekst uten tilstrekkelig kapital, for store lagerbeholdninger, investeringer som binder kapital, sesongsvingninger og uklar prissetting. Eksterne sjokk som pandemier, inflasjon og rentehopp kan dessuten forandre finansieringsvilkårene over natten.
Hvorfor oppstår kontantstrømkriser?
Dårlig planlegging og manglende prognoser
Mange norske virksomheter mangler systemer for å følge med på pengeflyten i sanntid. I en undersøkelse Perduco utførte for Amesto Business Partner etter finanskrisen rapporterte 34 % av bedriftene at de hadde opplevd likviditetsproblemer det siste året, ifølge Finansavisen. Hele 37 % av bedrifter med 1–4 ansatte, 33 % av bedrifter med 5–19 ansatte og 22 % av mellomstore foretak slet med å ha penger tilgjengelig. De minste virksomhetene er altså mest utsatt. Når ledelsen ikke har oversikt over fremtidige inn- og utbetalinger, tar de ofte beslutninger som belaster kontantstrømmen unødvendig: store engangskjøp, ansettelser før inntektene er på plass eller manglende oppfølging av utestående fakturaer.
Makroøkonomiske forhold – inflasjon, renter og politiske endringer
Konjunkturer spiller en stor rolle. Etter pandemien økte både prisveksten og renten, og bankenes utlånspraksis ble strammere. Regnskapsstatistikken for norske ikke‑finansielle aksjeselskaper viser at driftsinntektene falt med 2,1 % fra 2023 til 2024, mens driftsresultatet falt hele 7,6 %, ifølge SSBs statistikk for ikke‑finansielle aksjeselskaper. Resultat før skatt sank med 16,3 %, og årsresultatet falt med 16,6 %. Omløpsmidlene – altså de ressursene som kan omsettes innen ett år – krympet med 4,8 % i samme periode. Summen av denne utviklingen er at mange virksomheter har mindre penger på konto enn før. Selv om egenkapitalen økte noe, steg gjelden i norske bedrifter i takt med rentene. En lav likviditetsgrad(forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld) illustrerer dette: den lå på 1,27 i 2022 og sank til 1,26 både i 2023 og 2024. Med andre ord har bedriftene bare marginalt mer i omløpsmidler enn i kortsiktig gjeld; bufferen er svak.
Mangel på kapital og krevende marked
Kredittmarkedet er stramt for små og mellomstore bedrifter. Undersøkelser fra NHO viser at over en tredjedel av bedriftene i Vestland fylke våren 2020 hadde likviditetsproblemer og vurderte risiko for konkurs. For bedrifter med færre enn ni ansatte gjaldt dette hele 42 %, ifølge en medlemsundersøkelse fra NHO Vestlandet. Sektorer som bygg og anlegg, handel og transport er ofte finansiert gjennom kortsiktige kreditter. Når etterspørselen faller eller prosjekter utsettes, forsvinner inntektene umiddelbart mens lønns‑ og materialkostnader fortsetter. Slikt presser likviditeten og kan tvinge ledelsen til permitteringer og kutt.
Kontantstrømkrisers konsekvenser for norske bedrifter
Det mest dramatiske utfallet av en kontantstrømkrise er konkurs. Statistisk sentralbyrå (SSB) dokumenterer utviklingen løpende. I 2023 ble det åpnet 4 517 konkurser i Norge – 22 % flere enn året før. Av disse var hele 3 745 foretakskonkurser, mens de resterende 772 konkursene gjaldt enkeltpersonforetak. De fleste konkursene skjedde innen bygg og anlegg, der 1 013 foretak gikk konkurs, viser SSBs artikkel «4 517 konkursar i 2023». I andre kvartal 2024 økte antallet nyåpnede konkurser videre til 1 272 – en økning på 19 % fra samme kvartal året før, ifølge SSBs artikkel «Talet på konkursar aukar». 1 085 av disse gjaldt foretak, en økning på 28 %. Personlige konkurser og enkeltpersonforetak falt med 16 %, men 43 % av disse var i bygg‑ og anleggsbransjen. Ved utgangen av juni 2024 var det registrert 2 405 konkurser – 1 % flere enn året før.
Trenden fortsatte inn i 2025: I første kvartal ble det åpnet 1 178 konkurser, 1,8 % færre enn siste kvartal 2024. Nedgangen bryter en langvarig trend, for antallet konkurser pleier å øke fra fjerde til første kvartal. Likevel steg andelen foretakskonkurser, mens personlige konkurser falt med 21,8 %, ifølge SSBs artikkel «Moderat nedgang i talet på konkursar frå førre kvartal». Tallene viser at flere foretak mister likviditeten, mens færre privatpersoner går personlig konkurs. Bak statistikken ligger enkeltskjebner, ansatte som mister jobben og leverandører som ikke får betalt. Slike ringvirkninger sprer seg i lokalsamfunnene og kan redusere investeringene i regionen i årevis.
Den historiske sammenhengen mellom kontantstrøm og prosjektutsettelse er godt dokumentert. I den tidligere nevnte Perduco‑undersøkelsen svarte 79 % av bedrifter med likviditetsproblemer at de måtte utsette prosjekter eller innkjøp. Når prosjekter stopper opp, rammer det igjen leverandører og ansatte. Samtidig viste undersøkelsen at 30 % av de spurte mente likviditeten hadde blitt bedre sammenlignet med året før, mens 15 % mente situasjonen var verre. Kriser er altså dynamiske; enkelte klarer å forbedre kontantstrømmen gjennom riktige tiltak.
Behov i en kontantstrømkrise – og hvordan de kan løses
Sanntidsdata og prognoser
En sentral lærdom fra bedrifter som lykkes med å ri av stormen, er at de har oversikt over likviditeten i sanntid. Det holder ikke med en kvartalsvis rapport fra regnskapsføreren; ledelsen må kunne se hvilke fakturaer som forfaller i morgen og hvordan dette påvirker saldoen i banken. Ved å koble regnskapssystemet direkte til banken og faktureringssystemet får man et automatisk bilde av pengestrømmen. Slike automatiserte løsninger, slik Catacloud leverer, gir oversikt over utestående fakturaer og innkommende betalinger og hjelper med å prioritere innkreving.
Prognoser er like viktige. Et budsjett er en statisk plan, mens en likviditetsprognose oppdateres fortløpende. Cataclouds verktøy lar deg importere historiske tall, legge inn forventede inntekter, beregne hva som skjer hvis kunden betaler en uke for sent og se hvor mye du må selge for å dekke fremtidige utbetalinger. Når du får et varsel flere uker før et likviditetsgap oppstår, kan du handle i tide – for eksempel ved å forhandle fakturavilkår eller utsette en investering.
Aktiv oppfølging av innbetalinger
Mange kontantstrømkriser bunner i at kundene ikke betaler på forfall. OECDs rapport viser at betalingsforsinkelser i Europa ligger på et tosifret antall dager. For å motvirke dette må bedriften ha tydelige rutiner. Send fakturaen så snart varen er levert eller tjenesten utført, bruk elektronisk faktura med integrerte betalingsløsninger og sett kortere betalingsfrister. Det er lurt å sende en høflig påminnelse noen dager før forfall, og følge opp systematisk når fristen er passert. Automatisk purre‑ og inkassoløsning gjør denne prosessen mindre personlig og sparer tid. Samtidig bør man belønne kunder som betaler tidlig, for eksempel med små rabatter eller bonuspoeng.
Forhandling med leverandører og banken
Likviditetsstyring handler også om utbetalingene. Ved en kontantstrømkrise bør du kontakte leverandører og forklare situasjonen. Mange leverandører er villige til å gi lengre kreditt dersom de får en realistisk plan for når de blir betalt. Bankforbindelsen din kan tilby kassekreditt eller kortsiktige lån, men banken vil se at du har kontroll. Et godt regnskapssystem gjør at du kan vise banker en troverdig kontantstrømprognose – ofte en forutsetning for å få kreditt. Kredittlinjer bør avtales i god tid før du trenger dem; tilgangen kan forsvinne når du allerede står i krisen.
Kontroll på kostnader og investeringer
Et annet behov er å redusere utbetalingene midlertidig. Start med å gå gjennom kostnadsbildet og skille mellom nødvendige og utsatte utgifter. Kan du forhandle ned husleien, utsette leveranser eller bytte til rimeligere leverandører? Pass på at kostnadskutt ikke reduserer inntektsstrømmen; det er bedre å investere i tiltak som øker salget enn å spare småbeløp som svekker produktiviteten. Når inntekten er ujevn, er det også lurt å spre større utbetalinger utover tid. I en vekstfase er det fristende å investere i nye maskiner eller ansatte, men finansier investeringen gjennom leasing eller factoring i stedet for å tømme bankkontoen.
Finansieringsløsninger som stabiliserer cash flow
Ekstern finansiering kan gi bedriften tid til å gjennomføre nødvendige tiltak. Alternativer inkluderer factoring (salg av fakturaer), kassekreditt, kortsiktige lån, leasing, tilskuddsordninger og ansvarlig lånekapital. Factoring reduserer risikoen for at kundene betaler for sent fordi du får forskudd på fakturaene dine. Ordningen har kostnader, men gir forutsigbar likviditet. Kassekreditt gir fleksibilitet, men renten kan være høy hvis kreditten brukes permanent. Crowdfunding og investorinnhenting er andre muligheter for gründere som har vekstpotensial, men da må man presentere gode prognoser og troverdig forretningsplan.
Det psykologiske aspektet – krisehåndtering
En kontantstrømkrise er også en mental belastning. Det kan være fristende å ignorere regningene eller håpe på at markedet snur. Erfaringer viser at det motsatte er nødvendig: åpenhet overfor ansatte, leverandører og banken gir mulighet til å finne løsninger. Mange virksomhetsledere opplever at det å involvere ansatte i sparetiltak og ideer til økte inntekter skaper samhold og reduserer usikkerhet. Ikke undervurder verdien av å ha en ekstern rådgiver som kan se på tallene dine med friske øyne.
Strategier for profesjonell likviditetsstyring
Bygg opp en likviditetsbuffer
En grunnregel i likviditetsstyring er å ha penger i reserve. Mange økonomer anbefaler å ha en buffer som dekker minst to til tre måneders faste kostnader. I praksis betyr det at du holder et fast beløp på en egen konto og fyller på når du har overskudd. Under pandemien ble bedrifter med solide buffere bedre i stand til å håndtere inntektsfall. Selv små beløp, som settes av jevnlig, kan vokse til en trygghetsbuffer.
Bruk nøkkeltall aktivt
Regnskap er fullt av nøkkeltall som sier noe om likviditeten. Likviditetsgrad er et av de viktigste; den beregnes som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. En likviditetsgrad på 1 betyr at du akkurat har nok til å betale alle kortsiktige forpliktelser. Norske aksjeselskaper hadde en gjennomsnittlig likviditetsgrad på omtrent 1,26 i 2023–2024, viser SSBs regnskapsstatistikk. For de fleste bedrifter anbefales en verdi over 1,5 for å ha en trygg buffer. Driftsmargin(driftsresultat i prosent av driftsinntekter) falt fra 19,8 % i 2022 til 13,3 % i 2024, et tegn på pressede marginer. Ved å følge disse nøkkeltallene månedlig kan du oppdage trender og handle før problemene blir akutte.
Automatiser regnskap og fakturering
I en digital hverdag finnes det ingen grunn til at fakturering og oppfølging skal være manuelle prosesser. Automatiserte systemer som Catacloud kobler salg, regnskap og bank sammen slik at informasjon flyter sømløst. Når alt skjer i én plattform, får du sanntidstall, automatiske purrebrev og en oversikt over hvilke prosjekter som er lønnsomme. I tillegg integrerer systemet med Skatteetaten, Altinn og banker slik at merverdiavgiftsrapportering og skattetrekk håndteres riktig. Dette reduserer risikoen for dyre renter og gebyrer, og frigjør tid til å drive virksomheten.
Sett opp rullerende likviditetsprognoser
En likviditetsprognose bør ikke være et engangsdokument. Ved å oppdatere prognosen løpende med faktiske tall og nye forutsetninger får du et fremtidsbilde som endrer seg når realiteten gjør det. For eksempel kan du modellere hva som skjer dersom omsetningen faller 10 %, eller hvis strømprisen dobles. Cataclouds rapportverktøy gjør det enkelt å legge inn slike scenarier og se effektene umiddelbart. Med rullerende prognoser kan du justere driften gradvis fremfor å måtte gjennomføre dramatiske kutt.
Samarbeid med regnskapsfører eller økonomikonsulent
Selv om moderne regnskapssystemer gjør mye av jobben, er kompetente rådgivere uvurderlige i en krisesituasjon. Regnskapsførere med innsikt i din bransje kan tolke tallene, foreslå tiltak, og fungere som sparringpartnere. En ekstern konsulent kan også hjelpe med å forhandle med banker og investorer, sette opp finansieringssøknader, eller utvikle nye prismodeller. Derfor tilbyr Catacloud et partnernettverk av regnskapsbyråer som kjenner systemet vårt og kan gi skreddersydd veiledning. Se vår side om rådgiverpartnere for mer informasjon.
Kombinér kortsiktige og langsiktige tiltak
Å styre kontantstrømmen handler om å balansere kortsiktig overlevelse med langsiktig bærekraft. Kort sikt kan innebære å selge unødvendige eiendeler, redusere lager og kreve inn utestående krav raskt. Lang sikt krever at man styrker verdiskapingen gjennom kompetanse, teknologi og markedstilpasning. Mange bedrifter som kom styrket ut av tidligere kriser, brukte nedgangstidene til å effektivisere produksjon og forbedre sine digitale prosesser. Ved å kombinere strakstiltak med strategiske investeringer i digitalisering kan bedriften stå stødigere i neste krise.
Hvordan Catacloud hjelper deg gjennom likviditetskrisen
Catacloud er utviklet for små og mellomstore bedrifter som trenger et intuitivt, men kraftfullt system for økonomistyring. Plattformen vår gir deg full kontroll over inntekter og utgifter gjennom automatisert bokføring, fakturering og rapportering. Funksjoner som sanntids bankintegrasjon, automatiske betalingspåminnelser og rullerende likviditetsprognoser gir ledelsen oversikt og tid til å handle. I tillegg tilbyr vi en prosjektmodul som viser hvilke prosjekter som faktisk tjener penger – en uvurderlig innsikt når du skal prioritere hvor ressursene dine gjør mest nytte. Se vår oversikt over funksjoner for en mer detaljert gjennomgang.
Som et skybasert system kan Catacloud brukes fra hvor som helst, og løsningen integreres med en rekke tredjepartstjenester som bank, lønnssystemer og budsjetteringsverktøy. Det betyr at tallene du ser i oversikten faktisk stemmer med virkeligheten. Mange av våre kunder forteller at de nå tar beslutninger basert på tall og prognoser i stedet for magefølelse – en suksessfaktor i krisetider.
Vanlige spørsmål om kontantstrøm og likviditetsstyring
Hva er forskjellen på kontantstrøm og resultat?
Resultatet (overskudd eller underskudd) viser bedriftens inntekter minus kostnader i en periode. Kontantstrømmen viser pengenes bevegelse inn og ut av kontoen i samme periode. Du kan ha overskudd hvis du fakturerer mye, men kontantstrømmen kan være negativ hvis kundene betaler sent eller du binder penger i varelager.
Hvordan beregner jeg likviditetsgrad?
Likviditetsgrad beregnes som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. En likviditetsgrad på 1 betyr at du akkurat har nok til å betale alle kortsiktige forpliktelser. Norske aksjeselskaper hadde en gjennomsnittlig likviditetsgrad på omtrent 1,26 i 2023–2024. For de fleste bedrifter anbefales en verdi over 1,5 for å ha en trygg buffer.
Hva gjør jeg ved midlertidig likviditetskrise?
Begynn med å skaffe oversikt: sett opp en likviditetsprognose for de neste månedene, ta kontakt med kunder som skylder penger, og snakk med leverandører om utsatte betalingsfrister. Banken kan ofte innvilge kortsiktig kassekreditt hvis du viser at problemet er midlertidig. Bruk digitale verktøy for å overvåke situasjonen daglig.
Hvordan kan jeg forbedre kontantstrømmen i oppstartsfasen?
I oppstarten er kontantstrømmen ofte negativ fordi inntektene kommer senere enn kostnadene. Sørg for å fakturere tidlig, unngå å binde for mye kapital i varelager, og avtal gunstige betalingstider med leverandører. Vurder også å bruke finansieringsordninger som factoring for å få penger tidligere for utestående fakturaer.
Hvorfor går bedrifter konkurs når de har kunder og salg?
Konkurser skyldes ofte likviditetsproblemer, ikke mangel på etterspørsel. Hvis kundene betaler sent og bedriften samtidig må betale skatt, lønn og leverandører, kan kontoen tømmes selv om ordreboken er full. Tall fra SSB viser at antall foretakskonkurser økte med 28 % i andre kvartal 2024, og mange av disse hadde virksomhet i gang. God likviditetsstyring er derfor en nødvendighet selv i vekstperioder.
Når bør jeg søke ekstern finansiering?
Hvis likviditetsprognosen viser et vedvarende negativt gap som ikke kan løses ved å fremskynde innbetalinger eller kutte utgifter, bør du vurdere ekstern finansiering. Banker og investorer vil se at du har oversikt over tallene og en plan for å betale tilbake. Det kan derfor være smart å søke kreditt eller factoring før krisen er akutt. Gjennom Catacloud kan du dokumentere prognoser og regnskap som underlag til finansieringspartnere.
Hvordan påvirker skatt og avgifter likviditeten?
Skatter og avgifter forfaller ofte kvartalsvis eller årlig, og beløpene kan være store. Dersom du ikke setter av penger fortløpende, risikerer du et stort uttak på bankkontoen når fristen kommer. Bruk derfor en egen skattetrekkskonto og fordel betalingen over året. Våre verktøy hjelper deg å beregne avgifter automatisk og setter av midler før du bruker dem til noe annet.
Hva er factoring, og når er det aktuelt?
Factoring betyr at du selger utestående fakturaer til et finansieringsselskap og får opptil 90 % av beløpet utbetalt med en gang. Når kunden betaler, overføres resten (minus en avgift). Factoring gir likviditet, men medfører kostnader. Det er aktuelt hvis du har mange gode kunder med lang betalingsfrist og trenger pengene raskere for å betale egne regninger.
Hvordan kan jeg bruke Catacloud til å forbedre likviditeten?
Catacloud lar deg se kontantstrømmen i sanntid, sette opp prognoser, sende fakturaer med automatisk purring og koble banken til regnskapet. Du kan dermed identifisere likviditetsutfordringer tidlig, forbedre faktureringsrutiner og ta informerte beslutninger. Systemet tilbyr dessuten rapporter som viser hvilke kunder som betaler sent, slik at du kan justere vilkårene for fremtidige salg.
Tall, trender og prognoser – et blikk fremover
SSBs konkursstatistikk viser en markant oppgang i antall foretakskonkurser etter pandemien, særlig i bygg og anlegg, varehandel og informasjon og kommunikasjon. Selv om det ble registrert en moderat nedgang i første kvartal 2025, er nivået fremdeles høyere enn før pandemien. Konkursene tyder på at mange bedrifter fortsatt strever med å finansiere økte kostnader, høyere renter og endrede betalingstider. De foreløpige regnskapstallene for 2024 viser at både driftsmargin og resultatgrad fortsetter å falle, mens likviditetsgraden holder seg lav. Det innebærer at bedriftene tjener mindre per omsatt krone og har mindre å møte uforutsette utgifter med.
På europeisk nivå peker OECD på at sen betaling stadig er en av hovedårsakene til kontantstrømsvansker. I 2022 reduserte flere land betalingstidene, men med økende inflasjon forventes forsinkede betalinger å øke. Hele 40 % av europeiske selskaper sier at sen betaling bremser veksten, og 26 % mener det truer deres eksistens. Dette har ført til at EU‑kommisjonen foreslår strengere regler for maksimal betalingstid. Løsningsorienterte bedrifter forbereder seg på slike endringer ved å ta kontroll over egne fakturaprosesser og investere i digitale verktøy.
En annen trend er at flere foretak søker grønn og digital finansiering. OECDs rapport viser at små og mellomstore bedrifter ofte opplever mangel på kapital til investeringer i bærekraftige løsninger. Uten tilgang på slik finansiering risikerer de å miste kontrakter i fremtiden, fordi kunder og myndigheter etterspør bærekraft. Å styrke likviditeten er dermed ikke bare et spørsmål om overlevelse, men også om å kunne investere i innovasjon og den grønne omstillingen.
Praktiske tips for bedre likviditet
- Lag en realistisk betalingsplan. Skriv opp alle innbetalinger og utbetalinger måned for måned, inkludert skatt og avgifter. Oppdater planen hver uke med faktiske tall og juster prognosene.
- Fakturer raskt og digitalt. Send e‑faktura med én gang arbeidet er fullført. Bruk løsninger som lar kundene betale med Vipps, kort eller banklenke for å redusere betalingstiden.
- Sett kortere betalingsfrister. Mange selskaper har 30 dager som standard, men for mindre virksomheter kan 14 dager være mer hensiktsmessig. Samtidig kan du gi rabatt for rask betaling eller belaste forsinkelsesgebyr.
- Ha gode purrerutiner. Send høflige påminnelser før forfall, og automatiser purringer i Catacloud for å sikre at ingen faktura glemmes.
- Optimaliser lageret. Varelager binder kapital. Analyser hvilke varer som gir høy fortjeneste, og reduser beholdningen av de som selger sakte. En «just in time»-tilnærming kan redusere behovet for arbeidskapital.
- Skaff en kassekreditt før du trenger den. Forhandle med banken om en kredittramme basert på historiske tall. Bruk den kun ved behov, og betal tilbake så raskt som mulig for å minimere rentekostnader.
- Splitt større prosjekter i milepæler. Hvis du driver prosjektvirksomhet, avtal delbetalinger etter milepæler. Det sikrer jevn kontantstrøm i stedet for store utbetalinger til slutt.
- Planlegg for skatt og arbeidsgiveravgift. Sett av midler på en egen konto hver gang du betaler ut lønn eller sender fakturaer med merverdiavgift. Cataclouds integrasjoner gjør det enkelt å holde oversikt og rapportere i tide.
- Invester i digital kompetanse. Utdann deg og medarbeiderne i bruk av moderne økonomisystemer. Jo mer effektivt verktøyene brukes, desto raskere oppdager du potensielle problemer og kan gjøre justeringer.
- Søk profesjonell hjelp tidlig. Bruk regnskapsfører, rådgivere eller mentorer når du merker at pengestrømmen strammes til. Å be om hjelp er et tegn på ansvarlighet, ikke svakhet.
Oppsummering og veien videre
Likviditet er næringslivets blodomløp. Statistikk fra SSB viser at norske bedrifter opplever flere konkurser i takt med økende kostnader og rentehevinger. Samtidig viser regnskapsstatistikken at marginene blir mindre og likviditetsgraden holder seg lav. Europeiske undersøkelser peker på at sen betaling er en av de største truslene mot små og mellomstore virksomheter. For en gründer eller daglig leder kan tallene virke overveldende, men de peker også på løsninger: bedre planlegging, moderne digitale verktøy og aktiv dialog med kunder, leverandører og finansinstitusjoner.
Som leverandør av moderne regnskap og kontantstrømstyring vet vi i Catacloud at mange av utfordringene kan løses med riktig verktøy og kompetanse. Vi har utviklet en plattform som gir deg sanntidsoversikt, automatiserer prosesser og hjelper deg å ta beslutninger basert på fakta. Når du har full kontroll på pengestrømmen, slipper du å handle i panikk når regningene forfaller. I stedet kan du bruke tiden på å utvikle virksomheten, skape verdier og gripe nye muligheter.
