En fortelling om klima, ansvar og teknologi
Forestill deg en liten norsk produsent av trevarer i Innlandet. Bedriften er stolte av tradisjonene sine, men møter stadig flere spørsmål fra kunder, investorer og offentlige myndigheter om hvordan de påvirker miljøet. De får høre om EU-direktiver, nye krav til rapportering og en jungel av forkortelser: CSRD, GHG-protokollen, scope 1, 2 og 3. Det hele føles uoversiktlig.
Dette er virkeligheten for tusenvis av norske bedrifter. Klimarapportering er ikke lenger noe man kan overse eller utsette. Det er en forventning – og snart et lovpålagt krav – å dokumentere hvordan man påvirker klimaet. I Catacloud har vi tatt på oss oppgaven å gjøre dette forståelig, praktisk og gjennomførbart. Gjennom integrasjonen vår med Energi.Ai kan bedrifter for første gang samle klimadata og økonomiske data på ett sted.
Hvorfor klimarapportering er blitt avgjørende
Klimarapportering handler om å kartlegge og synliggjøre hvordan virksomheter påvirker klimaet. Det omfatter både direkte utslipp fra egen drift (scope 1), indirekte utslipp fra innkjøpt energi (scope 2), og hele verdikjedens påvirkning, inkludert leverandører og kunder (scope 3).
EU har gjort det klart at dette er fremtidens standard. Gjennom Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som gjelder fra og med 2024, blir over 50 000 selskaper i Europa pålagt å levere detaljert bærekraftsrapportering. Norske selskaper omfattes også, enten direkte eller indirekte via leverandørkjeder. Les mer hos EU-kommisjonen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norges totale klimagassutslipp var 45,0 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024 – en nedgang på 12,4 prosent siden 1990, men fortsatt langt unna målene for 2030 (SSB: Utslipp til luft). Samtidig har EU opplevd en økning i utslipp på 3,4 prosent i første kvartal 2025 sammenlignet med samme periode året før (Eurostat: Quarterly greenhouse gas emissions).
Dette setter press på bedrifter. Når offentlige innkjøp alene utgjør rundt 10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – omtrent 15 prosent av Norges totale klimapåvirkning i 2023 (DFØs Klimaundersøkelse) – er det klart at rapportering og reduksjon av utslipp er avgjørende, både politisk og kommersielt.
Utfordringer bedrifter møter i dag
For mange virksomheter oppleves klimaregnskap som et ekstra byrde. Flere typiske utfordringer går igjen:
- Manglende oversikt: Bedrifter vet ofte ikke hvor de skal begynne.
- Datakvalitet: Tallene finnes i ulike systemer, regneark og rapporter, men er ikke sammenstilt.
- Kompleksitet: Regler og standarder virker skrevet for konsern med egne bærekraftsavdelinger, ikke for mindre selskaper.
- Kostnader: Profesjonelle konsulenter kan være dyre, og resultatet kan ende opp som en engangsrapport uten reell verdi.
En rapport fra Klimapartnere viser at små og mellomstore bedrifter ofte undervurderer egne utslipp, spesielt i scope 3, fordi disse tallene er vanskelige å beregne (Klimapartnere: Metode for klimaregnskap).
Det som egentlig trengs er verktøy som gjør dette like tilgjengelig som regnskapsføring. Klimadata må hentes automatisk, struktureres og rapporteres uten at bedriften drukner i ekstraarbeid.
Behovene som driver frem en ny praksis
Når vi snakker med bedrifter, ser vi tre tydelige behov:
- Forutsigbarhet: Ledere ønsker å vite hvilke krav som gjelder i dag, og hva som kommer om to år.
- Effektivitet: De trenger løsninger som samler både økonomiske og klimarelaterte tall uten dobbeltarbeid.
- Troverdighet: Rapportene må tåle å bli vist til banker, kunder og investorer – og gjerne gi konkurransefortrinn.
La oss ta et lite scenario:
En familieeid produksjonsbedrift får beskjed fra sin største kunde at kontrakten må oppdateres med klimadata innen året er omme. Bedriften har aldri laget et klimaregnskap før. Uten et digitalt verktøy må de hyre inn konsulenter, hente data manuelt og bruke måneder på å levere noe halvveis. Med Catacloud integrert med Energi.Ai kan de i stedet koble til strømdata, transportkostnader og leverandørinformasjon, og få ferdig rapportering på en brøkdel av tiden – med dokumentasjon som både myndigheter og kunder stoler på.
Integrasjonen mellom Catacloud og Energi.Ai
I november 2023 lanserte vi i Catacloud en unik integrasjon mot Energi.Ai. Målet var enkelt: gjøre klimaregnskap like sømløst som finansregnskap. Energi.Ai leverer kunstig intelligens som analyserer energibruk, beregner utslipp og finner forbedringsmuligheter. Når dette kobles direkte inn i Cataclouds plattform, blir klimadata en naturlig del av den økonomiske oversikten (Catacloud: Oppdatering november 2023).
Det betyr at bedrifter ikke trenger å lete i eksterne regneark. Strømforbruk, drivstoffbruk, transportkostnader og andre nøkkeltall trekkes inn automatisk. Deretter settes det opp rapporter etter anerkjente standarder som GHG-protokollen og CSRD-kravene.
Tall, trender og reguleringer som endrer spillereglene
La oss se nærmere på noen nøkkeltall og utviklingstrekk:
- Norge: Utslippene av klimagasser gikk ned med 4,7 prosent i 2023 sammenlignet med året før, ifølge SSB.
- EU: Fra 2024 må alle store selskaper i EU rapportere etter CSRD. Fra 2026 utvides kravene til flere små og mellomstore børsnoterte selskaper (Europalov om CSRD).
- Offentlige anskaffelser: DFØ viser at bare 5 av 100 statlige virksomheter hadde offentlig tilgjengelige klimaregnskap i 2023. Til sammenligning rapporterte 91 av de 100 største selskapene i Norge (DFØ Klimaundersøkelsen).
Disse tallene viser både en utfordring og en mulighet. De som tar grep tidlig, kan bruke klimaregnskap som en differensieringsfaktor i markedet.
Vanlige spørsmål om klimarapportering
Hva er forskjellen på klimaregnskap og bærekraftsrapportering?
Klimaregnskap fokuserer spesifikt på klimagassutslipp, mens bærekraftsrapportering dekker et bredere spekter som inkluderer sosiale forhold, arbeidsmiljø og styringsstruktur (ESG).
Hva menes med scope 1, 2 og 3?
Scope 1 er direkte utslipp fra egen virksomhet, som egne biler eller maskiner. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi. Scope 3 omfatter alt annet i verdikjeden, som leverandører og transport.
Hvem er pliktig til å rapportere?
Fra 2024 gjelder CSRD for store selskaper. Men også mindre selskaper blir indirekte berørt, fordi kunder og leverandører krever data.
Hvordan kan man starte med klimaregnskap uten store kostnader?
Ved å bruke digitale løsninger som automatiserer datainnsamling, fremfor å kjøpe engangsanalyser fra konsulenter.
Hvorfor er klimaregnskap viktig for små bedrifter?
Fordi mange større kunder og offentlige aktører allerede krever dokumentasjon. Uten klimadata risikerer man å miste kontrakter.
Er tallene man rapporterer offentlige?
Ja, for de fleste selskaper blir rapportene en del av offentlig rapportering, og ofte publiseres de i årsrapporten.
Hvordan bidrar Catacloud til å gjøre dette enklere?
Vi samler klimadata og økonomiske data i én plattform. Integrasjonen med Energi.Ai gir automatiserte beregninger og ferdige rapporter i henhold til standardene.
Er dette kun aktuelt for store bedrifter?
Nei, det er tvert imot små og mellomstore bedrifter som får størst gevinst av å bruke et effektivt digitalt verktøy.
Hva er konsekvensene av å ikke rapportere?
Manglende rapportering kan føre til bøter, tapte kontrakter og svekket tillit hos banker og investorer.
Hvordan kan klimaregnskap brukes strategisk?
Ikke bare som et krav, men som et styringsverktøy. Tallene gir innsikt i hvor utslippene er størst, og hvor man kan kutte kostnader.
Praktiske tips for å komme i gang
For å lykkes med klimaregnskap anbefaler vi å tenke helhetlig:
- Begynn med å samle eksisterende data, selv om den er ufullstendig.
- Koble til systemer som allerede har tallene, som strømleverandører eller transportselskaper.
- Bruk et verktøy som Catacloud, der klimadata og økonomiske tall snakker sammen.
- Ikke vent på at loven skal tvinge deg – bruk klimaregnskap til å styrke konkurranseevnen i dag.
En fremtid der klimarapportering er like selvsagt som finansrapportering
Klimarapportering er ikke bare et nytt sett med skjemaer. Det er en endring i hvordan vi driver virksomhet. Der regnskap tidligere handlet om penger alene, handler det nå også om ressursbruk og utslipp.
I Catacloud ser vi at de som begynner tidlig, opplever en positiv bieffekt: bedre oversikt, lavere kostnader og økt attraktivitet hos kunder. Når klimadata og økonomidata henger sammen, kan ledere ta bedre beslutninger.
Vi tror fremtidens vinnere er de som integrerer bærekraft i kjernevirksomheten, ikke som et tillegg. Og med Cataclouds plattform – og integrasjonen mot Energi.Ai – blir dette en realistisk og praktisk mulighet for alle bedrifter.
Vil du vite mer om hvordan klimaregnskap kan bli en del av din bedrifts hverdag? Kontakt oss i dag.
